Edward og Patricia Gibson

Edward og Patricia Gibson.
Av etterkrigstidens fiskere skal vi fokusere spesielt på 2 personligheter. Den første er oberst Edward Gibson som var gjest på Moum fra 1951 til 1976. I starten var han ikke så begeistret for harlingfiske, mens derimot hans hustru Patricia ble hodeskulls forelsket i denne formen for fiske. Meget forståelig, da hun det første året fikk laks på 15, 17,5 og 20 kg i en ellers katastrofal sesong
Oberst Gibsons interesser var ikke utelukkende knyttet til laksefiske. De omfattet naturen, særlig fuglelivet, men også den lokale befolkning og lokale seder og skikker. I 1956 ble valleiere og roere med koner for første gang invitert til et engelsk lunchselskap.Serveringen besto av sherry og portvin til damene, og whisky til herrene.
I tillegg ble servert "trekkpapir" (smørbrød) som skulle absorbere alkoholen. ("Trekkpapiret" virket ikke alltid etter hensikten.) Lunchselskapet ble en årlig foreteelse, og var en av årets sosiale høydepunkter. Selskapene ble holdt så lenge Gibson fisket i Namsen.
Det irriterte Gibson å måtte bruke tolk hver gang han ville fortelle noe til gjestene som ikke kunne engelsk. Han fant i Newcastle en norsk lektor, Mrs. Purvis, som ga han norsktimer, og etterhvert snakket han godt norsk.

I 1964 mistet han sin kjære kone Patricia. Da var han meget nær ved å oppgi fisket, men gode venner overtalte han til å fortsette. Patricia Gibsons ønsket at hennes urne skulle bringes til Grong og gravlegges der, eller at hennes aske skulle strøs på Namsen på det stedet hvor hun hadde tatt sin største laks. Samme år ble urnen med Mrs. Gibsons aske satt ned på Grong Kirkegård.

"Vi fikk 14 år sammen, av disse tilbrakte vi 1 år på Moum - det lykkeligste år i vårt liv."

1976 ble oberst Gibsons siste sesong på Namsen. Han hadde dårlige knær, en følge av å ha spilt rugby på Cambridge universitetslag, og det var vanskelig for ham å gå ned til båten. I et av hans siste år sa han:
"Det betyr ingenting om jeg får laks eller ikke, det som betyr noe er å kunne komme hit".
Han døde i 1987, og hans aske hviler nå ved siden av hans hustru. Vi som fikk Edward Gibson som venn føler oss priviligerte. For oss var han den personifiserte engelske gentleman.

Fra Edward Gibsons fiskedagbøker:

1962 Onsdag 13. juni:
Fin solskinnsmorgen. Barometeret går sakte oppover. Temeratur 18 grader Celsius i solen og 7 grader i skyggen. Elven faller stadig, ned til +6 fot (egen vannmåler malt på berget). Hvis som varslet det fine været fortsetter vil det snart bli en stor flom.
Morgen:
E.G. null, men så for første gang en svart hakkespett.
P.G. null.
Besluttet at på grunn av det totale fravær av laks vil vi bare fiske morgentimene inntil roerne bestemmer noe annet.